Haakon VIIs Frihetskors

Siden Krigskorset var en tapperhetsmedalje og bare forbeholdt innsats i strid, oppstod det ønske på offisielt norsk hold om å innføre en annen høythengende dekorasjon for dåder som ikke var relatert til kampsituasjoner. Haakon VIIs Frihetskors ble formelt opprettet den 18. mai 1945 i Kongen i statsråd for å dekke dette dekorasjonsbehovet. I henhold til bestemmelsen skulle medaljen gå "til norske eller utenlandske militære og sivile som har innlagt seg særlige fortjenester av Norges sak ved fremragende militær eller sivil virksomhet under krig." Frihetskorset ble da rangert som Norges tredje høyeste krigsdekorasjon.

Hvem som kunne motta denne medaljen, satte regjeringen sterke begrensninger for under en konferanse den 6. desember 1946. Vedtaket innebar at norske militære og sivile personers administrative arbeid ikke skulle kunne belønnes med Frihetskorset. Ei heller skulle sivile som hadde gjort en innsats under felttoget eller tidligere konsentrasjonsleirfanger være kvalifisert. Dermed mottok bare 25 nordmenn, 14 av dem tilhørende de norske væpnede styrkene, Frihetskorset før regjeringen i 1950 besluttet å innstille tildelingene. Utenlandske militære og dignitærer utgjorde det massive flertallet av de dekorerte. I tillegg ble byen Schaffhausen i Sveits tildelt Haakon VIIs Frihetskors.

I 1979 åpnet regjeringen formelt for å tildele Frihetskorset igjen. Krigsdekorasjonsrådet av 1986, oppnevnt av Kongen i statsråd for å identifisere nordmenn som var blitt oversett ved tidligere krigsdekoreringer, valgte å flytte Haakon VIIs Frihetskors opp til andreplass i krigsdekorasjonshierarkiet. Bare en eneste tildelingsrunde fulgte. Det skjedde i 1988 da seks nordmenn, alle fra handelsflåten, fikk Frihetskorset.

Haakon VIIs Frihetskors har siden ikke blitt utdelt og regnes idag som en avskaffet krigsdekorasjon. Det er rangert som nummer nummer tolv i rekken av offisielle norske sivile og militære utmerkelser.

 

Følgende statutter gjelder for Haakon VIIs Frihetskors:

 

§1 – Haakon 7de's Frihetskors kan utdeles til norske eller utenlandske militære og sivile som har innlagt seg særlige fortjenester av Norges sak ved fremragende militær eller sivil virksomhet under krig.

§2 – Frihetskorsets utseende vil bli fastsatt senere.

§3 – Frihetskorset bæres av norske borgere på venstre side av brystet. På uniform kan en istedenfor korset bære båndspenne.

§4 – Frihetskorset utdeles av H.M. Kongen i statsråd etter innstilling:

For militære av Forsvarsdepartementet etter forslag fra de militære myndigheter; for utlendinger gjennom Utenriksdepartementet.

For sivile av Justisdepartementet etter forslag fra norske myndigheter; for utlendinger gjennom Utenriksdepartementet.

Alle innstillinger til dekorering skal foredras i statsråd av Statsministeren.