Trygve Sandvik

Trygve Sandvik ble uteksaminert fra Den militære høyskole i 1917 og var deretter i årene 1918-1923 aspirant i Generalstaben, fulgt av to år ved IR 2. Han vendte tilbake til Generalstaben som adjutant i 1925 og ble da forfremmet til kaptein. I årene 1933-1936 var Sandvik stabssjef i 6. divisjon, deretter tjenestegjørende offiser ved NSBs militærkontor, før han i 1937 ble utnevnt til major og nestkommanderende ved IR 5, der han tok kommandoen over den første bataljonen som infanteriregimentet satte opp. Felttoget fulgte han like til Romsdal. Han dro til Sverige og deretter videre til Storbritannia i 1943 og sluttet seg til den norske eksilhæren. Året etter fulgte forfremmelse til oberst. Sandvik fortsatte militærkarrieren etter krigen, først som sjef for Distriktskommando Vestlandet og han fikk i 1946 graden generalmajor. Etter stillinger som sjef for Distriktskommando Østlandet og deretter Distriktskommando Oppland tiltrådte Sandvik 1. januar 1954 som Landmilitær øverstkommanderende for Østlandet. Da han var blitt pensjonert, høsten 1955, tok han fatt på den store oppgaven å skrive den offisielle historien om Hærens operasjoner i Nord-Norge 1940, som engasjert krigshistoriker ved Forsvarets krigshistoriske avdeling. Arbeidet resulterte i to bind, men Sandvik døde seks måneder før utgivelsen av dem. 4. januar 1952 ble Sandvik tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for "initiativ og stor kampvilje og for fremragende føring av sine avdelinger under kampene i Østerdalen og Folldal." Han ble også tildelt den franske æreslegionen og det franske krigskorset.