Alta bataljon

Alta bataljon hadde rekrutter inne til førstegangstjeneste sommeren 1939. Da andre verdenskrig startet ble mannskaper som ennå ikke hadde rukket å reise fra Altagård etter dimisjonen sendt på vaktoppdrag til Skoganvarre. Der var den neste måneden. 10. oktober fikk Alta bataljon ordre om å mobilisere en feltbataljon til nøytralitetsvakt. Mobiliseringen ble gjennomført innen ni dager. Etter at Sovjetunionens krig mot Finland startet 30. november ble bataljonen flyttet til Pasvikelva, i umiddelbar nærhet til kampene om Petsamo. Oppdraget varte til midten av januar 1940 og ga avdelingen erfaringer som skulle vise seg nyttige i det senere felttoget. Et geværkompani og en mitraljøsetropp drev deretter vinterøvelser frem til mars. Alta bataljon hadde rundt 2500 mann i sine ruller, men kunne bare sette opp en enkelt feltbataljon. En anmodning i januar til høyere hold om å få utstyre enda en bataljon ble avvist.

Ved den tyske landgangen i Narvik 9. april 1940 gikk ordre straks ut om ny mobilisering. Rundt 800 mann, stort sett de samme som hadde vært på nøytralitetsvakt, ble innen 18. april samlet i Alta. Feltbataljonen ble organisert i en bataljonsstab, et stabskompani og fire geværkompanier. Bataljonen beveget seg deretter til Sjøvegan i Salangen, Lavangen og så mot Fjordbotneidet. Sent på kveld 24. april var Alta bataljon på plass ved fronten og angrep neste dag tyskerne i Gratangen. 30. april ble Alta bataljon underlagt den nyopprettede 7. brigade.

Sikrings- og opprenskningsoperasjoner la beslag på bataljonen den neste tiden, som også ble preget av noen harde trefninger. 14. mai ble bataljonen satt inn ny kamp nord for Hartvigvann, som et ledd i 7. brigades offensiv i Vassdalfjell, og nådde da området Larsheimen - Gammelheimen. Dette ble fulgt opp med vellykkede fremstøt i Lillebalak 19. mai og fire dager senere startet fremrykkingen mot Bjørnfjell. Alta bataljon klarte å presse frem mot Tverrfjellet og Øvre Jernvann ved inngangen av juni. Etter den tid besto operasjonene av aktiv patruljevirksomhet sammen med 6. brigades avdelinger.

Kampene ved Narvik-fronten krevde livene til seks av bataljonens soldater. Under hele felttoget var bivuakkforholdene utfordrende. Det samme var oppgaven med å opprettholde forsyningene over stadig større avstander og i vanskelig terreng. Den langvarige striden, ført med få avbrekk, tæret på mannskapenes utholdenhet. Lus var en plage. Enda verre var det at soldater også begynte å vise tegn til skjørbuk. Det var klart at troppene trengte en hvilepause for å gjenvinne kreftene før nye offensive operasjoner kunne komme på tale. 6. divisjons planlagte storangrep mot tyskerne i Bjørnfjell måtte uansett skrinlegges da de franske, polske og britiske troppene trakk seg ut fra Narvik. 8. juni trakk Alta bataljon seg i all stillhet bort fra fronten og dro nordover for å forberede sin demobilisering.